Det var 11.september 2001. Jeg sto i stortingskorridoren og ventet på at sentrumsalternativet skulle bli gravlagt. Samtidig ble fire fly kapret i USA.
Det som skulle bli den mest surrealistiske dagen etter noe valg hadde begynt.
Dagen før var jeg på Arbeiderpartiets valgvake. Det var ikke noe god stemning. Bare når TV-kanalene var direkte inne, var det høy stemning blant Ap-erne. Partiet hadde gjort et dårlig valg. Jeg gikk videre til Høyres valgvake. Der var stemningen mye bedre. Partiet øynet regjeringsmakt, men først var det mye som måtte avklares. Under partilederdebatten i Stortinget på slutten av kvelden rådet usikkerheten. Bondevik I-partiene; Sp, V og KrF hadde heller ikke gjort noe topp-valg. De tre partilederne ville likevel ikke offisielt si at alternativet var dødt.
Den 11.september begynte med dette som dagens store sak: Hvem skulle danne regjering? I 15-tiden var det to møter på Stortinget. På et kontor var partilederne for Venstre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti samlet for å oppheve avtalen om regjeringssamarbeid. På et større møterom feiret Høyre valgresultatet med bløtkake. Sammen med andre journalister sto jeg utenfor sentrumkameratenes møte, og ventet på at de tre skulle komme ut for å erklære at partiene var fri til å forhandle med andre partier.
Jeg ringte nyhetsleder for å oppdatere om situasjonen. – Elisabeth, jeg tror du skal komme tilbake. Et fly har nettopp krasjet i World Trade Center, sa han.
Jeg løp fra Løvebakken til Akersgata. Da jeg kom inn, rakk jeg akkurat å se at fly nummer to krasjet inn i tårn nummer to direkte på CNN. Samtidig gikk det rykter om at mange flere fly var kapret og på vei mot sentrale bygninger i USA. Forvirringen var total. Det var som å se en skrekkfilm og referere direkte. Det tok tid før tårnene raste. Jeg fikk tårer i øynene da det første tårnet forsvant i en røyksky.
Se dokumentar fra VGs fotograf i New York.
Det tredje flyet styrtet i det amerikanske forsvarsdepartementet i Washington. Det tok lang tid før vi fikk vite hva som skjedde med det fjerde flyet. Historien om heltedåden om bord i flyet nådde ikke nyhetsredaksjonene den dagen. Vi trodde det bare hadde styrtet.
Vi hang på telefonene og prøvde å komme gjennom til New York. Å rykke dit var utelukket. Alle flyavganger var kansellert. Etter hvert kom de første bildene av overlevende på nyhetsbyråene, sammen med korte fragmenter av historier. Og sitater fra kjærlighets-sms’ene fra passasjerene på flyene i minuttene før de styrtet i tvillingtårnene.
Jeg hadde vært i World Trade Center året før. Alt var uvirkelig.
Samme kveld innkalte statsminister Jens Stoltenberg til pressekonferanse i et av de husene som stikker seg frem i Oslo: Den såkalte høyblokka med Statsministerens kontor i toppetasjen. Det var en sjokkert statsminister vi møtte. Han kunne blant annet fortelle at terrorberedskapen var økt i Norge – og at Kronprinsparet var i god behold. De var på bryllupsreise i New York-området.
Stortingsvalget var glemt hele den første uka. KrF og Venstre fikk i stillhet gjennomført sonderingene sine med Høyre. Sonderinger som førte til regjeringsforhandlinger og deretter regjeringen Bondevik II.
Jeg får fremdeles frysninger på ryggen når jeg tenker på dagen etter valget i 2001.
av 2253 lesere
Å lese dette gav meg grøssninger også. Jeg husker den dagen så godt, men hadde glemt at det var dagen etter valget.
Som du sier så var det helt uvirkelig og surrealistisk. TV-bildene var ikke til å tro. Husker at jeg leste det på VG Nett, tror det var der jeg fikk vite om det, da jeg skulle sjekke nyhetene før jeg skulle gå hjem fra jobb. I stedet ble det TV i kantina i mange timer. Tror jeg så de første bildene av dem som hadde kommet seg ut av tårnene før de raste, på VG Nett.
Tenk at det er 8 år siden!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Hvorfor måtte du som er politisk journalist gå fra Stortinget? Forsto dere med en gang at det var terror og ikke en ulykke?
Du er flink til å skrive!!!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
I 2001 var vi ikke så mange som jobbet i VG Nett. Jeg jobbet mye med politikk, men også med andre stoffområder. Da flyene styrtet i tvillingtårnene, måtte alle jobbe med det. I dag ville nok også det skjedd. For å være best, jobber hele redaksjonen sammen når store ting skjer.
Da det første flyet styrtet, trodde vi det var en ulykke. Men da vi fikk vite at det var kapret – og at tre andre var det samme – var det ikke mye tvil om at det var en terroraksjon.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende